Innledningsvis er det er det viktig å slå fast at det er den marokkanske personen som er søker og den part ambassaden forholder seg til både når det gjelder mottak av søknaden, selve behandlingsprosessen og formidling av utfallet av søknaden. Referansen er ikke part i denne søknaden, til tross for at referansen stiller økonomisk garanti og er den som inviterer. Skal referansen regnes som part i saken, må søker fylle ut et fullmaktskjema på ambassaden ved innlevering av selve søknaden for gi referansen fullmakt til innsyn i saken. Foreligger ikke en slik fullmakt, vil ambassaden ikke kunne gi noen opplysning om selve saken og hvorfor eller hvorledes ambassaden er kommet til en avgjørelse i en søknad. Mange referanser er i den villfarelse at det er de som søker om visum på vegne av noen; ”Jeg har søkt visum for min venn fra Marokko og vil.......”. Dette er ikke tilfelle, det er ingen referanse som søker visum for noen, det er den marokkanske parten som søker visum da det er den marokkanske parten som trenger visum for å komme til Norge.
Som referanse er det din oppgave å fremskaffe den nødvendige dokumentasjonen som kreves fra referansens side. Ambassaden i Rabat har satt følgende dokumentasjonskrav basert på lokale erfaringer. Dokumentasjonskravet kan for øvrig variere hos andre norske ambassader rundt om i verden:
• Utfylt "Garantiskjema for besøk" fra referansen i Norge signert og stemplet av politiet (navnet på søker må utfylles i skjemaet) i original
• Kopi av referansens norske pass / gyldig oppholdstillatelse i Norge
• Bostedsattest fra referansen i Norge (hvor alle familiemedlemmer bosatt på samme adresse står oppført)
Ambassaden kan også kreve supplerende dokumenter, så som en invitasjon fra referansen i Norge som skal inneholde opplysninger om hva som er formålet med besøket. Invitasjonen bør derfor inneholde utfyllende og relevant informasjon om den som inviterer, den inviterte og om hvilken forbindelse de har til hverandre (inkludert opplysninger om eventuelt slektskap), og hva som er formålet med visumoppholdet. I tillegg bør det framgå av invitasjonen dersom den som inviterer også stiller økonomisk garanti for søkeren.
For å være sikker på at man har oppdatert informasjon om hvilke dokumentasjonskrav som stilles til referansen til enhver tid, henvises det til ambassadens hjemmeside hvor man også finner dokumentasjonskravene til søker.
Den dokumentasjonen som er ramset opp ovenfor, skal sendes direkte til søker, og ikke til ambassaden. Det er søkers ansvar å ha komplett dokumentasjon ved innlevering av søknaden. Ambassaden ber søker om å komme tilbake til ambassaden hvis det skulle vise seg at søker mangler noen av de påkrevde dokumentene. Dette må ikke oppfattes som at ambassaden har nektet noen å søke om visum. Dette er kun for å være søker behjelpelig og bedre dennes sjanse for å få innvilget visum. Hvis søker insisterer på å levere inn en ikke komplett søknad, er det selvsagt dennes rett, men da må også søker være inneforstått med at risikoen er høy for at saken blir avslått grunnet manglende dokumentasjon, og man har da kastet bort behandlingsgebyret. Skal man senere søke på nytt, må da komplett dokumentasjon fremlegges på nytt og et nytt behandlingsgebyr innbetales.
Det at du som referanse har stilt en økonomisk garanti og fremskaffet dokumentasjon som beskrevet over, er på ingen måte en garanti for at visum innvilges. Det du som garantist har gjort, er kun å legge frem den del av dokumentasjon som er krevd av referanse i en komplett søknad, som kan resultere i at visum innvilges.
Ambassaden vil først og fremst vurdere returforutsetningene for den marokkanske søkeren og dermed sannsynligheten for at søker vil returnere tilbake til hjemlandet innen utløpet av visumets gyldighetsperiode. Det er et absolutt vilkår at man har til hensikt å returnere for at turistvisum skulle kunne innvilges. Ambassaden gjennomfører derfor i mange tilfeller returkontroll der søker bes om å personlig melde seg for ambassaden etter retur til Marokko. Dette er i tråd med flere andre Schengen-lands praksis. Dersom søker ikke respekterer tidsfristen for returkontroll i etterkant av besøk til Norge, vil dette kunne få konsekvenser for eventuelle nye visumsøknader for søker og/eller andre familiemedlemmer.
Manglende returforutsetning er oftest avslagsgrunn. Ambassaden anser f.eks. at unge, ugifte personer uten barn, med dårlig eller ingen jobb, lav eller ingen egen fast inntekt eller med økonomiske forpliktelser i hjemlandet, har svake returforutsetninger. Ambassaden vil også vurdere hvilken tilknytning det er mellom søker og referanse. Hvis søker og referanse er i nær familie kan svake returforutsetninger bli oppveid av velferdshensynet for at søker skal få visum. Som nær familie regnes foreldre, barn og søsken. I saker hvor det er fjernere slektskapsforhold en dette (f.eks. besteforeldre, tante, onkel, søskenbarn etc.) vil ikke faktoren med velferdshensyn spille inn. Hvis tilknytningen mellom søker og referanse ikke er av en slik karakter at ambassaden anser dette for å være et etablert forhold, vil visum normalt ikke bli innvilget.
Turistvisum skal ikke være noen form for ”snarvei” for å komme til Norge for deretter gifte seg eller søke om familiegjenforening med allerede eksisterende ektefelle eller andre familiemedlemmer. Det at referanse lover og garanterer at søker skal returnere tilbake til hjemlandet, er ikke tilstrekkelig. Referansen har ikke mulighet til å tvinge noen på fly, nekte noen å inngå ekteskap med en tredjeperson eller å forhindre at en søknad blir fremmet fra Norge.
Ambassaden kan også oppleve at falske dokumenter blir vedlagt søknaden. Det er avslagsgrunn i seg selv og kan medføre straffeansvar. Hvis ambassaden har grunn til å mistenke at uriktige eller falske opplysninger ellers er blitt gitt av søker eller referanse, er dette også avslagsgrunn i seg selv.
Ambassaden vurderer hver enkelt søknad i henhold til Utlendingsforskriften paragraf 106.